Hva er mentalisering?

Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv . Mentalisering er evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. Dette må kunne antas å være helt grunnleggende for hverdagslig fungering, og redusert mentaliseringevne er vist å være sentral for utvikling av psykopatologi. Mentalisering spiller også en nøkkelrolle i organisering av selvet og i utvikling av affektregulering (Fonagy, Gergely, Jurist & Target, 2002).

 

Mentalisering og MBT

 

I følge disse forskerne dannes det psykologiske selvet gjennom å kjenne mentale tilstander, og at denne kapasiteten, utover genetikk og biologi, oppstår og utvikles gjennom samhandling med omsorgsgiveren via en prosess av speiling, og til slutt at denne kapasiteten kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer. Selvet utvikles fra å observere seg selv via andre. Ved å internaliserere persepsjoner fra andre om en selv, lærer barnet at sinnet ikke speiler verden, men at sinnet tolker verden. Sikker tilknytning fremmer mentaliseringsevnen, mens usikker tilknytning svekker eller hemmer den. I dag er empirisk kunnskap om tilknytning relativt robust, ikke minst hvordan henholdsvis sikre og usikre tilknytningsmønstre er en prediktor for mental helse.

Den terapeutiske relasjonen vil aktivere tilknytningssystemet, og det er derfor et spesifikt fokus på selve den terapeutiske relasjonen I MBT. En effektiv psykoterapeutisk relasjon er den beste analogen til en sikker tiknytning, og en slik relasjon med terapeuten kan fostre mentalisering. Ved å utforske verden sammen med en annen trygg figur som man stoler på har sann kunnskap om verden ("epistemic trust"), vil man få avdekket og reparert mentaliseringssvikt. Den terapeutiske holdningen i MBT er derfor ikke-vitende, nysgjerrig, leken, aktiv (i dialog med pasienten), og med hovedfokus på å "minding minds". Mentaliseringsbasert terapi retter fokus mot prosess mer enn innhold, og er altså en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus.

Mentaliseringbasert terapi (MBT) har fokus på pasientens mentaliseringsevne. De fleste terapiformer fremmer sannsynligvis slike evner, og mentalisering vil i praksis ofte være en kjerne i psykoterapeutisk samhandling. Det spesifikke aspektet ved mentaliseringsbasert terapi er det systematiske fokuset på å fremme nettopp mentaliseringsevnene og å anvende den psykoterapeutiske konteksten for å utvikle dette. På den måten kan mentalisering fungere som overordnet begrep som guider klinisk arbeid, og med fokus på både kognitive og emosjonelle prosesser bygge bro mellom psykoeduaktive, kognitive og psykoanalytiske teknikker. Men til forskjell fra de tradisjonelle kognitive terapiformene, har mentaliseringsbasert terapi ikke bare fokus på egne tanker, men også på både tanker og følelser hos andre.

Gitt den generelle definisjonen av mentalisering, vil de fleste psykiske lidelser kunne beskrives som omfattende eller mer kontekstspesifikk reduksjon i mentaliserende kapasitet. Og mentalisering er en evne med store individuelle variasjoner (Allen & Fonagy, 2006). I den videre utviklingen av mentaliseringsbaserte behandlingsformer vil det kunne bli et sentralt spørsmål ikke hvorvidt mentaliseringsevner er svekket, men hvorvidt dysfunksjonell mentalisering er sentralt i forståelsen av de respektive psykopatologier; og hvorvidt det bør være et terapeutisk hovedfokus å fremme slike evner. For eksempel har det blitt beskrevet mentaliseringsproblemer hos schizofrene pasienter og autister (Frith, 2004), men det er ikke det samme som om at mentaliseringsbasert intervensjon vil være nyttig i slike sammenhenger. Om man skal fokusere på mentalisering i terapi for andre grupper enn borderline-pasienter er nå et sentralt forskningsspørsmål.

  • Se video hvor Peter Fonagy forklarer begrepet mentalisering
    .
  • Jon Allen snakker om mentalisering
    .


Referanser:
Fonagy, P., Gergely, G., Jurist, E., & Target, M. (2002). Affect Regulation, Mentalization, and the Development of the Self. New entalization, and the Development of the Self. New York: Other Press.

 

< >

Vurdering av Global funksjonsskåring (GAF)

Videodemonstrasjon av SCID-II-intervju

Kartlegge forekomst av mentaliseringssvikt

Aftenposten: Dobler effekten med ny behandling

Animasjonsfilm om mentalisering og MBT