Kommentarer 2 – MBT-G

​Terapeutens kommentar på Demonstrasjonsvideo 2
 

Denne vidoen viser hele gruppemøtet, fra begynnelse til slutt. Den demonstrerer da også åpningsfasen i MBT-G. Gruppemøtet skal starte med at terapeuten foretar en oppsummering fra sist. Dette demonstrerer at han bryr seg, at han har tenkt på gruppen og dens medlemmer («minding the group») og hvilke fenomener fra sist gang som han legger mest vekt på. Terapeuten starter her med å fremheve at Bente forrige gang snakket om forholdet til sin bror og at hun mestret ham på en bedre måte enn før, at Knut snakket om forholdet til eksen og at dette vekket endel følelser i gruppa, at det ble en slags konfrontasjon eller spenning mellom Knut og Harald og at det ligger litt i kortene at det er noe en bør se nærmere på i dag. Videre at Lise var inne med en del skepsis i forhold til gruppa men at hun endte opp med å skulle «give it a try». Turid hadde fått det bedre på jobben, hun håndterte «rumpetroll» bedre. Det ble ikke tid til å snakke om Grethe, om det å være ny. Og så handlet det om spenninger mellom Lise og Kari. Over til i dag innebærer vel det at Knut og Grethe bør stå på dagsorden. Andre? Kari melder inn et behov for å snakke, og terapeuten spør: «Hvor skal vi starte»? (Ledd 3: Initiativ til og gjennomføring av turntaking).

Grethe starter og det følger en sekvens på ca. 20 minutter der hun er i fokus. Grethe har gått 2 måneder i gruppa. Til å begynne med syntes hun det var en lettelse å «få en diagnose» og endelig komme i riktig behandling. Nå er hun mer usikker. Folk kan nå umyndiggjøre henne og legge skylda på «diagnosen». Dessuten går det så langsomt fremover og i gruppa er det masse gjentakelser, en kommer ingen vei og det er irriterende, og det er også irriterende at det er så mye irritasjon. Terapeuten forsøker å få konkretisert opplevelser og følelser: «Hva var det som var irriterende i gruppa sist?» (Ledd 4: Engasjering av gruppemedlemmene i mentalisering av eksterne hendelser). Flere engasjerer seg i dette og terapeuten kommenterer gruppesamtalen gjennom flere intervensjoner som faller inn under ledd 8: Stimulere og bistå diskusjoner av grupperelevante tema. Ofte vil det være slik at tidligere etablerte gruppenormer (eks.: «det er greit å gi uttrykk for irritasjon, men en skal ikke skjele ut folk») utfordres når gruppa får nye medlemmer. Nye medlemmer har et legitimt behov for å diskutere erfaringsgrunnlaget før de kan gjøre gruppenormene til sine egne. Gruppedynamisk er dette hovedsaken i denne sekvensen.

Deretter kommer Harald i fokus. Terapeuten refererer til tidligere tematikk om at Harald har tendens til å isolere seg og holde andre på for lang avstand og at han har blitt oppfordret til å utfordre sin tilbaketrekningstendens gjennom å ta kontakt med andre (Initiativ til turntaking). Harald sier litt fomlete i begynnelsen at det ikke har gått så bra, han har ikke vært mer ute, han har ikke hatt tid. Turid spør hva han har vært opptatt med. «Diskusjoner på filosofiforum» (på internett). Kari spør så direkte om han siden sist har vært noe annet sted enn i gruppa. «Nei». Han svarer unnvikende og Knut kommenterer kontrasten til når andre er i fokus, da han kan opptre veldig verbal og mestrende. Nå er det som om han ikke har noe som helst å si. (Det vi er vitne til her i teoretisk forstand er forskjellen på evne til å mentalisere andre versus seg selv. Når H vender blikket innover er landskapet ganske tåkete). Det kommer etter hvert frem at Harald hadde lurt på å bli med i et familieselskap sist lørdag, men at han trakk seg i siste liten. Terapeuten stopper opp ved dette (ledd18: Stopp og spol tilbake) og er aktiv med hensyn til å klargjøre scenen, som i dette tilfelle er et juleselskap med opptil 20 familiemedlemmer.

Terapeuten demonstrerer nysgjerrighet (ledd 11) omkring dette og forsøker å engasjere gruppemedlemmene i mentalisering av eksterne hendelser (dvs. Haralds tanker og følelser om dette familieselskapet). Hvordan ville det være å møte dem etter så lang tid? Hvordan ville han takle spørsmål om studier og hvordan han lever? Bente: «Skammer du deg?» Harald: «nei».  Dette utfordres. Lise sier hun ville ha skammet seg i en slik situasjon. Terapeuten spør om det kanskje er slik at Harald ikke kjenner så mye og mange følelser inni seg (ledd 17: Fokus på følelser). Jo, han kan glede seg og synes ting er morsomt, men slike ting som tristhet og muligens skam, eller sinne, kjenner han ikke så mye på. Harald har ikke grått siden barndommen. Han legger til at han synes det er ubehagelig å være i fokus på denne måten og at han helst vil slippe det.

Terapeuten: Hva er det som er ubehagelig her og nå? (Ledd 5: Identifisere og mentalisere hendelser i gruppen). Harald vender seg til Turid og sier det er ubehagelig når hun fremhever at han bor i kjelleren til mamma og pappa og at han ikke har sex. Terapeuten: «Kanskje vi har tendens til å overse det at du er sårbar»? (fokus på følelser). Harald snakker så om at det er OK å være i gruppa, snakke med andre og høre om andre, det er fint, men ikke å være så mye i fokus selv. Terapeuten anerkjenner dette men legger til at det også er viktig å komme videre med dette ubehaget ved å være i fokus selv, hva dette handler om, hvilke følelser som er involvert, om det kanskje er skam som er nøkkelordet her tross alt. Det er viktige temaer for Harald i tiden fremover.

De siste 25 minuttene går med til Kari. Hun tar opp en hendelse med kjæresten Lars som nylig har blitt samboer. Han hadde møtt en tidligere venninne som hadde behov for å prate om noe og tatt henne med hjem, uten å si noe om det før Kari ser at det er fler kaffekopper i oppvaskmaskinen enn forventet. Han er nølende og unnvikende og hun blir forbanna og flere potteplanter går i veggen. Samboeren kommenterer sinnet hennes som et trekk ved borderline og frikjenner seg selv for alt ansvar. Flere gruppemedlemmer er med på denne vinklingen fra Kari sin side og synes samboeren blir urimelig. Terapeuten fokuserer på hennes følelser: «Hva slags følelser vekket dette?» 

Han gjentar dette i forskjellige fasonger, blant annet om styrken i følelsene, og må utfordre uberettigede oppfatninger idet noen oppfatter ham som at han sier at «all skyld ligger på dem/borderlinepasienter». Terapeuten oppfordrer til å gå tilbake til hendelsen (stopp og spol tilbake): «Når var det at du reagerte i overkant?» Knut: «Har man ikke lov å reagere nå?» Medlemmene engasjerer seg i en diskusjon om følelser, sterke og svake, hva er forskjellen, når blir de for sterke? Terapeuten kommenterer at dette er et viktig tema for mange, ikke bare Kari, og at det er vanskelig å komme til noen generell enighet om slike ting, derfor er det ekstra viktig med konkrete eksempler, slik Kari har fortalt om, og at det gjelder å fordype seg i slike eksempler i detalj. Det var begrenset hva man rakk i dag, men det var etter terapeutens mening likevel et viktig steg videre. Flere kommenterer at det hadde vært en OK gruppe.

Intervensjonsledd

Prinsippene for MBT er konkretisert til 19 ledd. Ni av leddene er gruppespesifikke.

Det er:

 

  1. Håndtering av gruppens grenser
  2. Regulering av gruppens faser
  3. Initiativ til og gjennomføring av turntaking
  4. Engasjering av gruppemedlemmene i mentalisering av eksterne hendelser
  5. Identifisering og mentalisering av hendelser i gruppen
  6. Omsorg for gruppen og balansert oppmerksomhet til enkeltindivider
  7. Håndheving av autoritet
  8. Stimulere og bistå diskusjoner av grupperelevante tema
  9. Samarbeid med koterapeut

De resterende 10 leddene kan en kjenne igjen fra individuell MBT. 

Det er:

  1. Engasjement, interesse og varme
  2. Utforsking, nysgjerrighet og ikke-vitende holdning
  3. Utfordre uberettigede oppfatninger
  4. Regulere spenningsnivå
  5. Påskjønning av god mentalisering
  6. Håndtering av pretend modus
  7. Håndtering av psykisk ekvivalens
  8. Fokus på følelser
  9. Bruk av stopp og spol tilbake
  10. Fokus på forholdet mellom terapeuter og pasienter (inkludert overføring og motoverføring)

 

< >

Vurdering av Global funksjonsskåring (GAF)

Videodemonstrasjon av SCID-II-intervju

Kartlegge forekomst av mentaliseringssvikt

Aftenposten: Dobler effekten med ny behandling

Animasjonsfilm om mentalisering og MBT