Klinisk tilbakemelding 2

Terapeut: Sigmund Karterud 

Time nr: X     

Institusjon: APP

Terapitimen ble vurdert på grunnlag av video-opptak, og i henhold til Manual og vurderingsskjema for MBT. Skåring og tilbakemelding ble foretatt på grunnlag av konsensus mellom bedømmerne Sigmund Karterud, Kjetil Bremer og Espen Folmo.

For at denne tilbakemeldingen skal være til mest mulig nytte, oppfordres terapeuten til å se igjennom timen i sammenheng med gjennomlesning av denne. Det er viktig å understreke at den kliniske tilbakemeldingen kun er basert på denne ene timen med denne ene pasienten. Terapeutarbeidet vil kunne variere med ulike pasienter og over tid. Denne kliniske tilbakemeldingen kan altså ikke nødvendivis generaliseres til andre terapiforløp.

Klinisk tilbakemeldingDemo2.jpg

 

 Se skåringsskjema som pdf: Skåringsskjema for Demonstasjonsvideo 2.pdf

  • Intervensjon nr 1, 4,5 og 6 skåres ikke for etterlevelse, kun kvalitet.

 

  • Helhetlig skår (skala 1-7) for etterlevelse er 6 og for kvalitet er 6.Dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som "godt nok" for MBT.

Pasienten har siden sist "gjort det hun skal" og refererer til at hun har gjort praktiske ting og vært i gruppeterapi, "for terapeutens skyld". Hun har der følt seg kritisert for at at hun var der "på trass". Det viser seg at hun har det litt bedre enn forrige time, men er "irritert på systemet" fordi hun ikke liker deltagelse i gruppeterapien. Terapeuten snakker pedagogisk omkring hensikt med kombinasjonsbehandlingen. Det utforskes i store deler av timen hva som skjedde i gruppa. Hvilke følelser som ble trigget der, hvordan hun tolket de andre og hvordan det er annerledes der enn hos individualterapeuten. Motivasjonsarbeid for videre gruppeterapi vies også vesentlig oppmerksomhet gjennom timen.

Terapeuten gjør en meget god jobb med å utfordre pasientens tendens til psykisk ekvivalens og uberettigede oppfatninger. I dette tilfellet at gruppeterapeuten mente at hun var der på trass fordi hun selv "følte det sånn" og "så det på henne". Terapeuten sier blant annet "okay, jeg skjønte ikke umiddelbart at det var det hun mente ved å si det at liksom..". Det fremkommer også at dette med å anta andres intensjoner basert på egne følelser har vært tema tidligere i terapien. At når hun får den opplevelsen av "bare å se det på henne", så gjelder det å koble inn "tolker jeg nå dette i verste mening, er det mulig å forstå dette på en annen måte" etc.

Terapeuten gjør videre en god jobb med å utforske hvilke følelser som vekkes i gruppeterapien. Eksempelvis: "hvilke andre følelser ligger i det tro?". At hun føler seg "helt feil" og redd hvordan de andre tenker om henne. Terapeuten foreslår om det er skam eller skyld hun kjenner på, men pasienten synes ikke å respondere umiddelbart med gjenkjennelse, men gjentar at hun føler seg "helt feil" og at hun derfor ikke ønsker oppmerksomhet i gruppa. Terapeuten undersøker om dette er noe hun kunne sagt noe om i gruppa. Det viser seg at det var et tema, men at pasienten fikk "da- kan- jeg -like –godt- ta- livet- mitt- følelsen" og heller ville trekke seg fra oppmerksomheten. Det viser seg at pasienten selv har vært tilbakeholden i gruppa, da hun har følt seg "dårlig" grunnet uteblivelse og hendelse med ekskjæresten hun skammer seg for. Terapeuten bekrefter pasientens følelse av skam ved flere anledninger og sier blant annet at "det å skamme seg er en jævlig kjip følelse" og pasienten blir tydelig berørt (tårer i øynene). Dette bringer fokus på hvordan det er annerledes å kunne si hva hun vil hos individualterapeuten, versus i gruppa. 

Et sentralt fokus i timen er motivering for videre oppfølging i gruppeterapien. Hva som gjør at det er vanskelig å dele mer "sårbare sider" i gruppa i frykt for å bli avvist. Terapeuten løfter dette opp som en felles problemstilling og undrer seg omkring hvordan angripe dette for at hun skal kunne få noe godt ut av kombinasjonsbehandlingen. 

Terapeuten utforsker om det på et overordnet nivå er et gjentagende mønster som utspiller seg her. At der er et mønster av begeistring som fort veksler til tap av interesse og devaluering. Et mønster som kan synes å gå igjen i jobber, med kjærester og i gruppa. Terapeuten utforsker dette på en interessert og nysgjerrig måte og holder frem at det i dette tilfellet handler om et samspill mellom pasienten og gruppa. Videre at de bakenforliggende prosesser må skjønnes og forstås. Pasienten føler seg kritisert og "skyldig" da dette løftes frem, men terapeuten virker til å håndtere dette på en god måte. Han tar på seg ansvaret for eget bidrag og sier; "det er mulig jeg uttrykker meg litt klønete", men på den annen side fortsetter å tydeliggjøre hvordan uhensiktsmessige samspill alltid har (minst) to parter.
Han benytter en del pedagogiske intervensjoner omkring erfaringer i tidlige tilknytningsforhold, spesielt i forhold til en lite støttende mor, og hvordan dette genererer en mer mistenksom instilling, hvor vennligsinnet interesse fort oppleves som kritikk etc. Underveis i denne utforskningen benytter terapeuten seg av et par noe mer fortolkende intervensjoner, som faller utenfor MBT-modellen.

Overordnet et dette en terapitime med hovedfokus på den parallelle gruppeterapien, hvilke følelser som vekkes der, hvordan hun tolker og forstår de andre i gruppa (spesielt terapeuten) og utfordring av mistenksomme oppfatninger og psykisk ekvivalens. Terapeuten er igjen dyktig til å balansere mellom utforskning og utforskning på den ene siden, og å være empatisk støttende og bekreftende på den andre siden. Alt i alt utføres dette på meget god måte, og dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som "godt nok" i henhold til MBT prinsipper.

 

< >

Vurdering av Global funksjonsskåring (GAF)

Videodemonstrasjon av SCID-II-intervju

Kartlegge forekomst av mentaliseringssvikt

Aftenposten: Dobler effekten med ny behandling

Animasjonsfilm om mentalisering og MBT